Utbredt bruk av smertestillende i fotball

I en artikkel på NRK.no skriver journalist Sindre Murtnes om at ARD har avdekket utbredt bruk av smertestillende i tysk fortball. Andrè Bergdølmo, tidligere fotballspiller og nå fortballtrener, forteller om lav terskel for bruk av Voltaren i både Tyskland og Nederland.

Flere klubbleger og spillere beskriver overforbruk av helt vanlige smertestillende og betennelsesdempende midler.

Bergdølmo tror bruken av blant annet Voltaren har avtatt, og han trekker frem at en dansk studie fant sammenheng mellom bruk av slike medikamenter og hjertestans.

Overdreven bruk av ibuprofen (blant annet Ibux) øker sjansen med 30 prosent, mens diklofenak (blant annet Voltaren) øker sjansen med 50 prosent, konkluderer studien fra 2017 ved Universitetet i København.

Reidun Førde er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og leder av Idrettsmedisinsk etikkutvalg i Norges idrettsforbund. Hun tror det er en underrapportering i spørreundersøkelsene fra ARD fordi bruken ligger i en etisk gråsone.

– Det er veldig problematisk fordi man svekker kroppens eget signalsystem. Smerte er et tegn på at du har nådd tålegrensa, og hvis du da tar smertestillende for å orke tyngre fysiske anstrengelser, tøyer du kroppen over grensa. Det er dårlig fag, og det er dårlig etikk, sier Førde.

Hun får støtte av lege og dopingjeger Inggard Lereim, som også sitter i NIF-utvalget.

Videre i artikkelen sier Sindre Murtnes at Etikkutvalget i NIF har fått informasjon om at smertestillende også er blitt brukt i barne- og ungdomsidrett i Norge, forteller Førde.

Bekymret for barn og unge

– Det er særlig problematisk når det er barn og unge, som har en kropp i utvikling. Og som har en svakere egenvilje og er mer utsatt for press. Vi vet at det er noen unge som er så gode at de blir brukt mer enn de skal, sier Førde.

Isplasteret har lenge vært bekymret for overforbruk av smertestillende medikamenter både i idretten og ikke minst i befolkningen generelt. Det er lett tilgang på smertestillende medikamenter både i butikk, bensinstasjoner, nett og apotek. Et spørsmål man kan stille seg, er hvem som har ansvaret, og svaret er nok at det ligger på flere. Isplasteret har likevel tro på å at det må settes mye større fokus på informasjon om bivirkninger. Overforbruk har konsekvenser – og konsekvensene kan bli store. Så er spørsmålet hvem som har ansvaret for å spre informasjon…

I artikkelen så påpeker Lereim at når det er snakk om reseptfrie midler som kan kjøpes fritt, er maktmidler begrenset.

Utvalget tror kunnskap og opplæring er det viktigste virkemiddelet.

– Kunnskap er også makt, og det å være svært aktiv overfor trenere og foresatte, vil kunne demme opp for det meste av dette, sier Lereim.